Elva trenger oss nå

Fiskesesongen er over.
Men elva trenger oss fortsatt.

Bestefar, barnebarnet og naboen med handlepose ved høstelva.

Bestefar stopper ved hølen. Han har hendene i jakkelommene og ingen fiskestang å holde i. Barnebarnet sparker forsiktig i løvet ved siden av ham.

«Skal vi bare se på elva i dag?»

«Ja. Det går an, det også.»

Barnet ser litt skeptisk på ham. Bestefar pleier å si at de bare skal se. Så går det gjerne en time, og noen må hente flueboksen.

Men nå er det oktober. Fisket i Orkla har vært stengt siden 1. august, en måned før den vanlige sesongslutten 31. august. Stengene er satt bort for lenge siden.

Nede i vannet er det ingen som tar høstferie.

En hunnlaks står i strømmen. Hun har kommet hele veien tilbake fra havet med rogn i buken. Nå skal hun finne gyteplassen sin.

«Er det der de små laksene kommer fra?» spør barnet.

«Ja. Hvis hun klarer seg fram til gyting.»

Bestefar skulle gjerne ha sluppet det siste forbeholdet. Denne høsten kommer han ikke utenom det.

Laks blir syke og dør. Det er mistanke om hudsykdommen UDN, og sopp er påvist på fisk med slike hudskader. Soppen kan gjøre skadene verre og ta livet av fisken. Hva som utløser UDN, er fortsatt ukjent.

Gaula er rammet også. To av de store lakseelvene i Trøndelag, som trekker folk fra fjern og nær, står i en alvorlig situasjon.

Bestefar pleier å ha meninger om hvilken av dem som er finest. Akkurat nå er han mer opptatt av at folk langs begge elvene finner ut hva de kan gjøre sammen.

«Men ingen fisker jo nå?»

«Nei. Og likevel er det syk og død fisk i elva. Det er derfor vi ikke kan pakke bort bekymringen sammen med fiskestanga.»

Det blir stille langs bredden

Om sommeren er det folk her tidlig og sent. Noen har knapt tid til å spise, men god tid til å forklare hvorfor naboen fisker med feil flue.

De følger med. Ser et vak, en fisk som står rart, eller noe som ikke ligner det de er vant til. Nå er det stillere langs stiene.

«Er det ingen som passer på?»

«Jo. Folk undersøker fisken og teller det de finner. Men vi trenger å vite hvordan det går mellom tellingene også. Hvem går langs elva? Hvem melder fra, og hvem følger opp?»

Høstens foreløpige telling mellom Bjørsetdammen og Svorkmo viser 97 levende laks og 186 døde. Av de levende har 83 synlig sopp. Det er funn på den undersøkte strekningen, ikke en opptelling av hele Orkla.

På den samme strekningen er gjennomsnittet fra seks tidligere tellinger i perioden 2015–2025 på 1 170 laks. Årets 97 levende er under en tidel av det snittet. Tallene taler for seg selv dette er alvorlig!

Bestefar ser oppover elva. Det er dette som er så vanskelig å ta inn. Hølene ligger der som før, og vannet renner. Men tellerne finner bare en liten brøkdel av fisken de har funnet tidligere år.

Barnet ser ut over hølen igjen.

«Da må vi vel hjelpe til?»

«Ja,» sier bestefar. «Det synes jeg også.»

Naboen som ikke fisker

Ved veien møter de naboen med en handlepose i hver hånd.

«Jeg skjønner at dette er fælt for deg,» sier han. «Men jeg fisker jo ikke selv så det har ikke noe betydning for meg»

Han mener det godt. For ham er laksen noe bestefar er opptatt av, omtrent som andre er opptatt av fotball eller gamle traktorer.

Bestefar nikker mot posene.

«Nei, men du bruker butikken.»

«Jeg får ikke så mye mat av å stå ved elva.»

«Det får ikke jeg heller, som regel.»

Barnet ler. Naboen også.

«Men tenk på dem som kommer hit for å fiske,» fortsetter bestefar. «De trenger et sted å bo. De handler mat, fyller bensin og spiser på kroa. Noen trenger guiding, andre leier ei hytte i flere uker. Det er mange flere enn den som selger fiskekortet, som får inntekter av besøket.»

«De kan vel komme likevel?»

«Noen gjør nok det. Og vi må gjerne gi dem flere grunner til å komme. Men det er mye å forlange av ei vaffel hvis den skal erstatte ei hel lakseelv.»

Et dalføre trenger flere enn dem som bor der

Eldre beregninger anslår rundt 91 millioner kroner i lokal omsetning ved Orkla og 100 millioner ved Gaula, når ringvirkningene er regnet med. Beløpene er i 2017-kroner. De forteller ikke hva som går tapt nå, men sier noe om hvor mye aktivitet fisket kan skape rundt seg.

«Så dette angår flere enn dere som fisker?» spør naboen.

«Ja. Noen vasker rommene. Noen lager maten. Butikken får kunder. Folk får arbeid og bruker noe av inntekten sin her de også.»

«Blir butikken borte hvis laksen blir borte?» spør barnet.

«Det vet vi ikke. Men færre kunder gjør det ikke lettere å drive butikk. Eller kafé. Når gjestene bidrar til at et tilbud går rundt, har vi som bor her glede av det resten av året også.»

Naboen setter posene ned. Han kjenner folk som leier ut, og folk som jobber med servering. Han har bare ikke tenkt på laksen som en del av arbeidshverdagen deres.

«Jeg trenger visst ikke fiskestang for å ha noe å tape her,» sier han.

Det er flere enn fiskerne som merker det.

Eldre beregninger i millioner 2017-kroner: Orkla 67,4 direkte forbruk og 91,0 med ringvirkninger; Gaula 73,8 og 99,7. Ikke målte tap nå.
ElvDirekte
forbruk
Omsetning med
ringvirkninger
Orkla67,491,0
Gaula73,899,7
Millioner kroner, målt i 2017-priser

Eldre beregninger, ikke et regnskap over tapene nå. Totalene inkluderer fiskernes direkte forbruk og skal ikke legges sammen med det.

Riket bak den lukkede døra

Telefonen hans vibrerer. Han tar den opp, leser og rister på hodet.

«Nå er de i gang igjen.»

Inne i ei lukket Facebook-gruppe blir det diskutert hvem som har skylda. Noen peker på fiskerne. Andre mener grunneierne er griske. Forvaltningen får sitt, og fang og slipp får resten.

«Har de funnet ut hvorfor fisken dør?» spør barnet.

«Det er mange som mener det,» sier naboen.

Bestefar kikker på skjermen. Han kjenner igjen frustrasjonen. Han har selv sittet med telefonen og vært sint på avgjørelser han ikke forstår.

«Vi vet at fangst og håndtering kan skade fisk,» sier han. «Det skal vi ta alvorlig. Men det betyr ikke at vi har bevist at fang og slipp er årsaken til dette sykdomsutbruddet. Det har vi ikke.»

«Her er det noen som mener oppdrettsindustrien har skylda for all nedgangen,» sier naboen.

«Oppdrett har dokumenterte skadevirkninger på villaksen. Lakselus fra anleggene er den største menneskeskapte trusselen. Og når rømt oppdrettslaks gyter med villaks, kan det endre arvestoffet i bestandene. Det er ikke bare noe folk mener på Facebook.»

«Så da er det dem likevel?»

«Vi kan ikke legge all nedgang på én årsak. Klima og inngrep i elvene påvirker laksen også. Og det vi vet om lus og rømming, er ikke det samme som å ha funnet årsaken til sykdommen her nå.»

Bestefar peker mot vannet.

«Det er ikke dokumentert at oppdrett er årsaken til akkurat dette utbruddet. Vi vet fortsatt ikke hva som utløser UDN. Det må undersøkes, ikke avgjøres ved håndsopprekning i ei gruppe.»

Naboen tenker seg om.

«Men hvis vi skal være venner med alle, blir det vel vanskelig å kreve at noe blir gjort?»

«Vi skal stille krav. Oppdrettsnæringen må ta ansvar for påvirkningene som er dokumentert. Å samarbeide betyr ikke å late som de ikke finnes. Men vi får ikke mer laks av å gjøre folk som jobber i næringen, til personlige fiender heller.»

«Så hvem har skylda?»

«Vi har ikke hele svaret. Da må vi få undersøkt det, i stedet for å gjøre hverandre til fiender mens vi venter.»

Han rekker telefonen tilbake.

«Og kampen for elva kommer vi ikke til å vinne inne i ei lukket Facebook-gruppe.»

«Det må da være lov å si fra?» sier naboen.

«Selvsagt. Vi skal stille spørsmål ved det som blir gjort. Vi må kunne være uenige om regler og penger. Men det er forskjell på å spørre hvorfor en avgjørelse er tatt, og å bestemme at den som tok den, er grisk eller ikke bryr seg.»

Barnet ser fra den ene til den andre.

«De er vel lei seg for fisken, de også?»

Bestefar nikker.

«Det tror jeg de aller fleste er. Fiskeren som må sette bort stanga. Grunneieren som ser fisken dø. De som undersøker prøvene og skal prøve å finne svar. Vi trenger å få dem til å snakke sammen.»

Naboen blar en gang til på skjermen.

«Det er ikke mye av det her inne akkurat nå.»

«Vi kan ende med å vinne hver vår diskusjon og tape den samme elva.»

Fiskere, grunneiere, forskere og forvaltning samles rundt samme bord.

Vi må få plass rundt samme bord

Bestefar setter seg på benken. Naboen setter seg ved siden av, med handleposene mellom beina.

«Hva gjør vi da?»

«Begynner med noe vi faktisk kan gjøre sammen. Får folk fra begge elvene til å møtes ja gjerne hele landet og de som styrer her i landet må på banen. Selvfølgelig må forskningsmiljø være med. Spør hva de vet, hva de trenger hjelp til, og hvordan vi følger opp elva nå.»

Man må ha med dem som kjenner hølene og gyteplassene. Men også dem som undersøker fisken, dem som lager reglene, og dem som lever av gjestene langs elva.

Oppdrettsnæringen må også være med på å redusere belastningen den påfører villaksen. Det er en del av arbeidet, selv om det ennå ikke finnes et ferdig svar på høstens sykdomsutbrudd.

«Må alle bli enige?» spør barnet.

«Ikke om alt. Da får vi bestille veldig mye kaffe.»

Det er lov å kreve svar. Det er lov å mene at noe burde vært gjort annerledes. Samarbeid betyr ikke at vi skal slutte å undersøke feil. Det betyr at vi må klare å gjøre en jobb sammen selv om vi er uenige.

Fisket ble stanset tidligere i år fordi innsiget var for svakt og gytefisken måtte spares. Nå kommer sykdommen på toppen av en bestand som allerede er presset. Vi trenger kunnskap om hva som skjer, og handling der det er mulig å gjøre noe.

Bestefar ser på naboen.

«Du trenger ikke lære deg å binde fluer. Men du kjenner folk jeg ikke kjenner. Kanskje noen av dem kan bidra.»

Naboen tar opp telefonen igjen. Denne gangen skriver han et spørsmål om hvem som vil møtes, i stedet for hvem som burde skamme seg.

En tur uten fiskestang

Det begynner å bli kaldt på benken. Barnet er sultent, og naboen ser ned på melka i posen. De får gå hjemover.

«Kan vi gå hit i morgen også?» spør barnet.

«Ja,» sier bestefar.

«Og se om det er noe vi må melde fra om?»

«Det kan vi.»

Naboen blir stående et øyeblikk før han løfter posene.

«Si fra når dere går. Jeg kan bli med et stykke.»

Han har ingen planer om å begynne å fiske. Men i morgen er han enda en som følger med langs elva.

Åttende uka i Orkla 2026: roligere avslutning på juli

Oppsummeringsgrafikk for åttende uka i Orkla 2026

Åttende uka i Orkla 2026 ga et tydelig roligere fangstbilde, og avsluttet juli med langt lavere fart enn de sterkeste ukene tidligere i måneden.
For perioden 20.–26. juli ble det registrert 154 laks i Orkla. Det er en markant nedgang fra uka før, og nivået ligger klart under det historiske bildet for samme uke i sesongen.

Tydelig under normalnivået i dette ukeintervallet

For perioden 20.–26. juli 2026 ble det registrert 154 laks. Til sammenligning var tallet 352 i 2025, 412 i 2023, 466 i 2022 og 370 i 2021. Ser vi hele speilgrunnlaget samlet, ligger snittet for samme uke på 335,5 laks, mens medianen er 369. Snittet for de fem foregående sesongene med sammenlignbart grunnlag er 400 laks. Det gjør at 2026 havner klart under det som normalt forbindes med den siste hele juliuka i Orkla.

Samtidig er det verdt å merke seg at uka ikke falt helt sammen. Det ble registrert fisk hver eneste dag, og totalen endte på et nivå som fortsatt viser at det er liv i elva selv om fangsttrykket er betydelig svakere enn i de sterke årene. Med fiskestoppen fra 1. august som bakteppe blir dette også ei uke som mange vil lese som en roligere avslutning enn man håpet på da juli først begynte å ta seg opp.

Årssammenligning for åttende uka i Orkla 2026
2026 ligger klart under de sterkere sammenligningsårene i samme ukeintervall.

Jevn, men lav uke med fredag som toppdag

Dag for dag ble det registrert 23 laks 20. juli, 24 laks 21. juli, 20 laks 22. juli, 19 laks 23. juli, 26 laks 24. juli, 19 laks 25. juli og 23 laks 26. juli. Fredag ble ukas beste dag, men det mest slående er egentlig hvor flatt hele uka ligger. Ingen dager løfter totalen skikkelig, og ingen dager kollapser heller fullstendig. Det gir et bilde av en uke med jevn aktivitet, men på et nivå som er for lavt til å dra julihelheten opp igjen.

Dag for dag-graf for åttende uka i Orkla 2026
Fredag 24. juli ble beste dag, men uka holdt seg jevnt lav gjennom hele perioden.

Klar brems etter ukene med bedre fart

Etter at juli tidligere ga et løft i både uke 5, 6 og 7, kom det her en tydelig brems. Uke 8 endte rundt 36 prosent lavere enn uka før. Det betyr ikke at all framgang er borte, men det viser at sesongen fortsatt er sårbar og at den ikke har etablert det stabile høysommertrykket mange forbinder med Orkla når innsiget virkelig løsner.

Momentumgraf for uke 5 til 8 i Orkla 2026
Etter løftet i uke 5 til 7 kom det en tydelig brems i uke 8.

Mye småfisk i materialet, flue dominerte og Ljøkjel toppet lista

De 154 registrerte laksene i uke 8 sto for totalt 453,4 kilo, med en snittvekt på 2,94 kilo. Det peker fortsatt mot et tydelig sommerpreg med mye småfisk i materialet, samtidig som det dukket opp noen fine topper. Størst i registreringene var en laks på 13,5 kilo på Gorset – Tverdal 23. juli, fulgt av 10,6 kilo på Stavne – Uv 20. juli og 10,0 kilo på Ljøkjel 26. juli.

Flue sto for 103 av de registrerte laksene denne uka og var dermed det klart viktigste redskapet, foran mark med 20 og spinner med 18. Blant valdene var det Ljøkjel som skilte seg mest ut med 14 registrerte laks, foran Øvre Ekli med 8 og Volden med 7. I tillegg ble det registrert 18 sjøørreter i samme periode.

Syrstad lå stabilt rett under 20 kubikk

Når vi bruker Syrstad som fast målepunkt, var vannføringen gjennom uka påfallende stabil. Dagssnittet lå på 19,47 kubikk 20. juli, 19,37 den 21., 19,49 den 22., 19,98 den 23., 19,76 den 24., 19,81 den 25. og 19,87 den 26. juli. Dette er lav og jevn sommervannføring, uten noen tydelig flomtopp som kunne gitt den ekstra bevegelsen mange gjerne vil ha inn mot slutten av juli.

Vannføringsgraf for åttende uka i Orkla 2026 med Syrstad som målepunkt
Syrstad holdt seg nesten helt flatt gjennom uka, stort sett like under 20 m3/s.

Oppsummert var dette ei uke som holdt seg levende fra dag til dag, men uten det trykket som trengs for å gi et sterkt sluttinntrykk av juli. For mange blir dette nok stående som uka der sesongen roet seg igjen like før stoppdatoen, og der forventningene måtte justeres tilbake etter noen mer oppløftende tegn tidligere i måneden.

Skitt fiske!

MVH
Jon Erik

Sjuende uka i Orkla 2026: moderat fiske under normalen

Oppsummeringsgrafikk for sjuende uka i Orkla 2026

Sjuende uka i Orkla 2026 ga moderat fiske sammenlignet med normalen, og uka ble også preget av beskjeden om at laksefisket stenges fra 1. august.
For perioden 13. til 19. juli ble det registrert 238 laks i Orkla. Det er lavere enn toppuka 6 og klart under normalbildet for samme juliuke i speilbasen.

Under normalnivået, selv med brukbare fangstdager

For perioden 13. til 19. juli 2026 ble det registrert 238 laks. Til sammenligning var tallet 274 i 2025, 424 i 2023, 662 i 2022 og 499 i 2021. Snittet for årene med sammenlignbart grunnlag i speilbasen er 404,1 laks, mens medianen er 424,0. Snittet for de fem foregående sesongene med tilgjengelig sammenligning er 464,8 laks. Det gjør at 2026 fortsatt må leses som en svakere sesong enn normalbildet, selv om det fortsatt tas fisk daglig.
Siste uken har vært preget av lav vannstand, sol og krevende forhold. Det rapporteres også at det er store stimer med både stor og mellomlaks som står nede i brakkvannsområdet og venter på bedre vannføring. Det er nok mest smålaks som går på elva men det er også noe innslag av både stor og mellomlaks. Under slike forhold vil det nok gå mest fisk på elva konsentrert rundt høyvann. Virker også som om det beveger seg mest fisk etter at solen har gått av elva etter de observasjoner jeg har gjort siste uken. Min uke har vært preget litt av napp og mist. Har vært i kontakt med endel fisk men vanskelig å få de til å sitte skikkelig.
For min del så er det de minste fluene i boksen som har gitt resultat nå sammen med lange fortommer og indianerfiske med minimal med plasking og bråk i hølen.

Sesongen ble noe kortere enn hva vi hadde forventet noe som er et litt brutalt slag og en streng avgjørelse. Dette er det mange meninger om om dagen. Det eneste de fleste er enige om er at noe bør gjøres. Dette er nok ikke en kamp som tas på sosiale medier. Dette er en kamp vi alle må stå sammen om skal det være mulig å få en sunn frisk bestand med fisk rom returnerer til elven igjen i antall som vi er vant med.

Årssammenligning antall laks sjuende fiskeuke i Orkla
2026 ligger bak flere av de sterke juliårene, men over det svakeste sammenligningsåret i speilbasen.

Jevn uke med fredag som toppdag

Dag for dag ble det registrert 39 laks 13. juli, 31 laks 14. juli, 26 laks 15. juli, 32 laks 16. juli, 44 laks 17. juli, 41 laks 18. juli og 25 laks 19. juli. Fredag ble beste dag, men det mest interessante er egentlig at uka aldri falt helt sammen. Det var jevne registreringer hele veien, og både fredag og lørdag holdt seg over 40 laks.

Graf som viser dag for dag fordeling av laks i Orkla fra 13 til 19 juli 2026
Fredag 17. juli ble beste dag, men hele uka hadde jevn aktivitet.

Ned fra uke 6, men fortsatt juli-fart

Ser vi på de tre siste ukene, ga uke 5 206 laks, uke 6 301 laks og uke 7 238 laks. Det er en nedgang på 20,9 prosent fra uke 6 til uke 7. Samtidig er det verdt å holde fast ved at nivået fortsatt er langt over de lave juniukene.  Graf som viser utviklingen fra uke 5 til uke 7 i Orkla 2026

Uke 7 faller fra uke 6, men holder seg fortsatt godt over nivået før juli-løftet.

Mye smålaks og noen klare topper

De 238 registrerte laksene i uke 7 sto for totalt 713,2 kilo, med en snittvekt på 3,00 kilo. Snittvekta på 3,00 kilo peker mot at smålaks dominerer materialet, mens mellomlaks og storlaks ikke kommer i det antallet man normalt håper på i denne delen av sesongen.
Størst i registreringene var en laks på 10,0 kilo på Moeshølen 19. juli, fulgt av 9,5 kilo på Øvre Hongslo 15. juli og 9,5 kilo på Rye 17. juli.

Skitt fiske !!

MVH
Jon Erik

Eventyret om elva som ble bedt om å holde kjeft

Satirisk illustrasjon: stengt lakseelv, bestefar og barnebarn ved fjorden mens oppdrettsmerder ruver i bakgrunnen
Da elva ble stengt, var det fortsatt åpent i fjorden. Noen dører er tydeligvis lettere å lukke enn andre.

Eventyret om elva som ble bedt om å holde kjeft

Det var en gang en elv som rant fra fjellet og ned til fjorden. Den het Orkla, men kunne like gjerne hett Gaula, Verdalselva eller en hvilken som helst annen stolt lakseelv som i gamle dager bar sølv opp gjennom dalen.

Ved bredden satt en bestefar med fluestanga over knærne. Ved siden av ham satt barnebarnet og kikket på vannet, som om det ventet på at noen skulle slå på laksen igjen.

«Var det virkelig fisk her før?» spurte barnet.

Bestefar lo først, slik gamle laksefiskere gjør når de skal fortelle noe som høres ut som skryt, men egentlig bare er lokalhistorie.

«Fisk?» sa han. «Det var så mye laks at kaffekoppen ristet når stimene gikk. Folk kom hit fra hele landet. De sov på gårdene, handlet i butikkene, spiste middag på kroene, kjøpte fluer de ikke trengte og fortalte historier som ble større for hver dram. Elva var ikke bare vann. Den var arbeidsplass, møteplass og stolthet.»

Barnet så oppover dalen. Campingplassen var stille. Guiden hadde ikke hatt oppdrag på ukevis. Butikken solgte mer trøst enn turmat. Flueboksen til bestefar lå der som et lite museum over en næring staten hadde glemt å regne med.

«Hvor ble fisken av?» spurte barnet.

Bestefar pekte mot fjorden.

«Der ute står slottet.»

Kong Laks av Merdriket

Satirisk illustrasjon: oppdrettslaks som konge i politisk rådssal mens villaksen venter utenfor stengte elver
I Merdriket ble alle enige om at naturen måtte ta ansvar. Industrien kunne dessverre ikke møte, den talte penger.

Ute i fjorden lå Merdriket, der laksen ikke trengte å vandre, bare vokse. Der bodde Kong Laks den Oppforede, med krone av forpellets og kappe av dispensasjoner. Rundt ham svømte undersåtter i tette bur, mens lakselusa holdt årsmøte på hver smolt som prøvde å passere.

I hoffet satt rådgivere med alvorlige miner og regneark så blanke at man kunne speile seg i dem. De sa ting som «bærekraft», «innovasjon» og «verdiskaping», og hver gang noen nevnte villaks, åpnet de et nytt dokument med tittelen Videre dialog.

På land, i dalene, satt folk og ventet på innsiget. I Merdriket ventet man mest på kvartalsrapporten.

Og langt borte, i de store avisene, kunne man lese om laksearvinger og milliardformuer. Gustav Witzøe jr. ble et symbol på eventyret der gullfisken ikke bodde i en bolle, men på børs. Det er ikke poenget at én mann alene har stengt elvene. Poenget er mer ubehagelig: Et helt system har gjort noen eventyrlig rike, mens bygdene langs elvene får beskjed om å være tålmodige, fleksible og gjerne arbeidsledige med et smil.

«Men bestefar,» sa barnet, «hvis laksen i elva er borte, hvorfor stenger de ikke det som skader den?»

Bestefar så på flua i fortommen. Den het Silver Doctor. Det passet dårlig, for legen hadde tydeligvis tatt ferie.

«Fordi det er lettere å stenge en elv enn en pengemaskin,» sa han.

Regjeringen uten vadebukser

Da det ble lite laks, samlet kongens menn og kvinner seg. De så på tallene. Tallene var røde. De så på elvene. Elvene var tomme. De så på fjordene. Fjordene var fulle av merder. Så tok de en modig beslutning:

De stengte elvene.

Det var som å oppdage brann på kjøkkenet og forby middagsgjestene å spise.

Miljødirektoratet har varslet og vedtatt kraftige innstramminger i 2026. Kilenotfisket i Trondheimsfjorden og Åfjorden er stanset for resten av sesongen. Senere kom beskjeden om at Gaula, Orkla og Verdalselva stenges for laksefiske fra 1. august. Begrunnelsen er alvorlig nok: kritisk lavt innsig og behov for å sikre gytefisk. Selv om lovnadene var åpent fiske og at forvaltningsorganene selv skulle styre elven ble de ikke hørt. Restriksjonene er så store at man knapt får ta med en fisk hjem og uttaket av elven er nesten ingenting. Allikevel stenges elvene.

Det er riktig å spare gytefisken når situasjonen er akutt. Ingen seriøse laksefiskere ønsker å fiske en bestand i kne. Men det absurde er at krisetiltaket treffer dem som lever av levende elver, mens hovedproblemet i fjorden fortsatt pakkes inn i seminarer, høringer og brosjyrer med glade adjektiver.

Villaksen dør ikke av for mange fiskeskrøner på land. Den presses av klima, endringer i havet, vassdragsinngrep og flere andre forhold. Men Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker år etter år på lakseoppdrett som en av de største menneskeskapte truslene, med lakselus som den største enkelttrusselen og rømt oppdrettslaks som en alvorlig genetisk belastning. Det er ikke bygdesladder. Det er forvaltningens eget kunnskapsgrunnlag.

Bestefars kart over verden

Illustrasjon: bestefar forteller barnebarn om villaksens gamle dager ved en nå stille elv
Bestefar fortalte om en tid da laksen var en naturkraft, ikke en pressemelding.

Bestefar tok fram et gammelt kart. Ikke et slikt kart som viser eiendomsgrenser og vald. Dette var et verdenskart over dårlige ideer som flyter.

Han pekte på British Columbia i Canada. «Der har de bestemt at åpne merder for lakseoppdrett i kystfarvannene skal fases ut innen 2029. Tenk det. Et land som også liker arbeidsplasser, skatteinntekter og næring, men som likevel har forstått at villaksen ikke kan diskutere seg frisk gjennom en pressemelding.»

Så pekte han på Chile. «Der har oppdretten vokst enormt i fjorder og kanaler. Samtidig følger problemene etter: avfall under merdene, sykdom, kjemikalier, lakselusproblemer, dårlig fiske helse og rømming av fisk som ikke hører hjemme der. Når industrien sier at Norge er verdensmester, betyr det ikke alltid at sporten er vakker.»

Til slutt pekte han på Island. «Der har åpne merder skapt bråk om rømming, lus og risiko for villaksen. Islendingene har sett hva som skjer når norske penger og åpne nøter møter små, sårbare laksebestander. Det er nesten som om eventyret er oversatt til flere språk, men fortsatt har samme skurk.»

Barnet tenkte lenge.

«Så verden vet dette?»

«Ja,» sa bestefar. «Det vanskelige er ikke å vite. Det vanskelige er å våge.»

Den dagen elva sendte faktura

Om natten, mens bygda sov, skrev elva et brev til staten.

Kjære myndigheter. Takk for at dere stengte meg for fiskere. Det var sikkert nødvendig. Men neste gang dere leter etter årsaken til at jeg er tom, kan dere gjerne begynne nederst i systemet, der smolten må passere en industriell hinderløype av lus, sykdomspress og genetisk gambling. Hilsen Elva, tidligere naturressurs, nå midlertidig utstillingsvindu for politisk feighet.

Brevet ble sendt med en måke, siden Posten hadde lagt ned ruta.

Neste morgen spurte barnet om laksen kommer tilbake.

Bestefar svarte ikke med en gang. Han så på elva, på den blanke strømmen, på steinene der laksen en gang sto, på vald som før hadde ventelister og nå hadde stillhet.

«Laksen kan komme tilbake,» sa han. «Men ikke hvis vi later som om problemet bare er fiskerne, elveeierne og turistene. Ikke hvis vi lar dem som tjener mest på fjorden slippe billigst unna. Og ikke hvis regjeringen fortsetter å tro at ryggrad er noe som bare finnes i fisk.»

Barnet nikket. Så tok det opp en liten stein og kastet den i elva.

Ringene spredte seg utover vannet.

Det var i det minste fortsatt noe som laget bølger.


Hjertesukk

Hvor mange flere restriksjoner skal villaksfiskerne tåle før vi tar tak i de virkelige utfordringene?
I over 40 år har myndighetene strammet inn fisket etter villaks.

Fiskerne har tatt sin del av ansvaret.
Vi har fått:

  • Forbud mot drivgarn
  • Kraftig redusert sjølaksefiske
  • Kortere sesonger for kilenot
  • Oppkjøp og avvikling av sjølaksefiske
  • Døgnkvoter
  • Sesongkvoter
  • Kortere fiskesesonger i elvene
  • Fang og slipp
  • Stengte elver
  • Stadig strengere reguleringer

Beskatningen av villaks er i dag bare en brøkdel av det den var på 1980-tallet. Likevel fortsetter innsiget av villaks til Trondheimsfjorden og mange andre norske vassdrag å falle. Det burde få alarmklokkene til å ringe. Hvis problemet var fisket alene, skulle vi nå sett en tydelig bedring. Det gjør vi ikke. I stedet møter villaksfisket stadig nye restriksjoner, og de med interesser for villaksen blir bedt om å ofre enda mer.

Samtidig har oppdrettsnæringen vokst til en enorm industri langs kysten. Lakselus, rømming, sykdom og annen påvirkning fra oppdrett trekkes fram av en rekke forskningsmiljøer som viktige belastninger på villaksen, sammen med klimaendringer og endringer i havmiljøet.
Likevel er det fortsatt fisket etter villaksen som er det virkemiddelet myndighetene raskest og oftest strammer inn.

Det er på tide å spørre om vi behandler symptomet i stedet for sykdommen. Ingen kan regulere villaksen tilbake dersom de største årsakene til tilbakegangen ligger utenfor beskatningen av fisken.
Villaksen trenger mer enn nye fiskeregler. Den trenger at myndighetene tør å ta tak i alle påvirkningsfaktorene – også de som er politisk og økonomisk krevende.

Hvis målet virkelig er å redde villaksen, holder det ikke å regulere dem som allerede har redusert sitt uttak til et historisk lavt nivå.
Det er på tide å rette innsatsen dit den gjør størst forskjell.

Med det vil jeg komme med en oppfordring om at hver enkelt av oss som bryr oss om villaksen, kanaliserer energien mot rotårsaken til problemet. For villaksen eksistens og fremtid hjelper det lite å surmule om CR/ikke CR, kvoter, fisketider, redskapsbruk etc


Om du ikke har signert før så gjerne følg denne linken Signer oppropet nå! | Lukk Merdene


Jon E og Odd S

Sjette uka i Orkla 2026: årets sterkeste uke så langt

Oppsummeringsgrafikk for sjette uka i Orkla 2026

Sjette uka i Orkla 2026 ble den sterkeste uka vi har hatt så langt denne sesongen, og ga et langt lysere juli-bilde enn det starten av sommeren tydet på.
For perioden 6.-12. juli ble det registrert 307 laks i Orkla. Det er en klar oppgang fra 206 laks i uke 5. Aktiviteten holdt seg god gjennom store deler av perioden, med onsdag som ukas tydelige høydepunkt.

Årets sterkeste uke så langt og på høyde med 2025

For perioden 6.-12. juli 2026 ble det registrert 307 laks i Orkla. Til sammenligning var tallet også 307 i 2025, 343 i 2023, 505 i 2021 og hele 937 i 2022. I utvalget vi sammenligner mot ligger medianen på 343 laks. 2026 havner dermed litt under de sterkeste årene, men samtidig godt inne i et mer gjenkjennelig juli-bilde enn det vi så tidligere i sesongen. At uka matcher 2025 helt nøyaktig er i seg selv et ganske fint signal om at sesongen har fått mer normal puls.

Årssammenligning for sjette uka i Orkla 2026
2026 matcher 2025 helt nøyaktig og ligger ikke langt bak 2023 i samme tidsvindu.

Sterk start, skikkelig onsdagstopp og roligere helg

Dag for dag ble det registrert 58 laks 6. juli, 46 laks 7. juli, 72 laks 8. juli, 51 laks 9. juli, 35 laks 10. juli, 23 laks 11. juli og 22 laks 12. juli. Det forteller om ei uke der trykket var ordentlig godt fra mandag til torsdag, med onsdag som den klart beste dagen. Mot helga roet fangsttakten seg, men totalbildet var fortsatt sterkt nok til at dette ble sesongens klart beste uke så langt. Det var tudelig at den etterlengtede vannøkningen forrige uke samt et bra innsig av smålaks har gjort sitt til at det nå er mye mer liv i elven.

Dag for dag-graf for sjette uka i Orkla 2026
Alle de fire første dagene holdt solid nivå, og onsdag 8. juli løftet uka ytterligere.

Tre uker på rad med vekst

Ser vi de tre siste ukene samlet, blir utviklingen enda tydeligere. Uke 4 ga 40 laks, uke 5 ga 206, og uke 6 endte på 307. Det tilsvarer en videre økning på 49 prosent fra uke 5 til uke 6. Når en sesong har startet tungt, er det akkurat slike sekvenser som bygger tilbake trua langs elva. Dette betyr ikke at alt er løst, men det betyr at juli så langt har gitt mye mer å jobbe med enn de første ukene gjorde.

Momentumgraf for ukene 4 til 6 i Orkla 2026
Utviklingen fra uke 4 til uke 6 peker tydelig oppover.

Mye fisk, lettere snittvekt og flere fine topper

De 307 registrerte laksene i uke 6 sto for totalt 905,23 kilo, med en snittvekt på 2,95 kilo. Det gir et ganske klart sommerpreg på fangstbildet, med mye fisk i omløp og en snittvekt som trekker ned når smålaksen dominerer mer. Samtidig manglet det ikke på kvalitet. Størst var en laks på 13,2 kilo på Espås/Halset 7. juli, fulgt av 12,4 kilo på Aunemo 9. juli og 10,5 kilo på Ljøkjel 10. juli. Det kom også flere fisk mellom 8 og 9,5 kilo gjennom uka.

Syrstad holdt seg ganske stabil i underkant av 30 kubikk

Når vi bruker Syrstad som fast målepunkt, blir bildet for uke 6 roligere og mer presist: Vannføringen la seg gjennom store deler av uka ganske stabilt i underkant av 30 m3/s, med dagssnitt på 26,4, 27,0 og 26,4 fra mandag til onsdag. Deretter kom en dipp til 22,0 torsdag og 20,3 fredag, før elva la seg tett opp mot 30 kubikk igjen med 30,4 lørdag og 29,9 søndag. Dette er ikke høy vannføring, men snarere et jevnt sommernivå med en liten svekkelse inn mot fredag og en forsiktig oppgang igjen til helga. Helgas øking i vannstand burde nok ha fått litt ekstra fart på fisken igjen og forhåpentligvis noe som kan gi en økning i fangstene igjen nå de mermeste dagene.  Vi går nå inn i en periode med ganske så fint vær resten av uka, noe som ofte kan gi litt ektra krevende forhold, men kvelds og nattfiske vil nok kunne gi resultater. Dagfiske under slike forhold kan også gi resultater. Gjerne tenk litt alternativt til de store slukene og tubene som normalt benyttes og gjerne prøv noe mindre fluer og sluker. «Indianerfiske» med lett utstyr, minimalt med plasking og forstyrrelser i vannet er ofte nøkkelen til større muligheter under slike forhold.

Vannføringsgraf for sjette uka i Orkla 2026 med Syrstad som målepunkt
Syrstad holdt seg relativt stabil gjennom uka, stort sett i underkant av 30 m3/s, med en dipp inn mot fredag.

Oppsummert så var dette ei uke som ga akkurat den typen signaler mange har ventet på: mer fisk i systemet, flere vald med aktivitet, en sterk midtuke og et totalnivå som faktisk matcher samme uke i 2025. Det gir ingen grunn til å slippe skuldrene helt ned, men det gir absolutt grunn til å se litt lysere på resten av juli enn det var lett å gjøre for bare kort tid siden.
UNdertegnede har brukt de fleste kvelder langs elven og det har resultert i kontakt med fisk hver eneste kveld bortsett fra Søndag kveld da var det ingen som lot seg friste. Har sett til tider godt med fisk på vei oppover dalen,mest smålaks men også mellom og storlaks har vist seg.  Med normalt fiskepress så hadde nok denne uka kommet betraktelig høyere i og med at det fortsatt er ganske så lite folk på elven. Tidligere har det jo egentlig vært ganske så laber oppgang og også da lave fangster, men nå er det mye større mulighet for å få kontakt med fisk om man tar turen. Synes den uken som har gått faktisk har vist meget gode trender på oppgang noe man også kan se på kamera ved Bjørset.

Skitt fiske!

MVH
Jon Erik

Femte uka i Orkla 2026

Femte uka i Orkla 2026 ga et klart løft i fangststatistikken og et langt mer oppløftende bilde enn vi har sett så langt i sesongen.
For perioden 29. juni til 5. juli ble det registrert 206 laks i Orkla. Det er fortsatt et stykke under det vi historisk forbinder med en sterk første juliuke, men hoppet fra 40 laks i uke 4 til 206 i uke 5 er så tydelig at det er vanskelig å lese det som noe annet enn at det har kommet mer fisk inn i systemet.
Vi fikk også vannøkning i helgetiden noe som fikk fart på endel av den fisken som har gått å surret i munningen og ventet på vann.

Fortsatt under normalnivået, men ikke lenger i samme bakleksa

For perioden 29. juni til 5. juli 2026 ble det registrert 206 laks i Orkla. Til sammenligning var tallet 274 i 2025, 394 i 2023, 617 i 2022 og 293 i 2021. For årene med sammenlignbart ukegrunnlag i speilbasen er snittet 379,1 laks, mens medianen er 323,0. Snittet for de fem foregående sesongene med tilgjengelig sammenligning er 394,5 laks. 2026 ligger altså fortsatt under normalnivået, men uke 5 flytter sesongen tydelig nærmere et mer gjenkjennelig juli-bilde.

Årssammenligning antall laks femte fiskeuke i Orkla
2026 er fortsatt under de sterkeste årene, men løftet er tydelig større enn i de foregående ukene.

Uka bygget seg opp og holdt trykket gjennom flere dager

Dag for dag ble det registrert 9 laks 29. juni, 14 laks 30. juni, 27 laks 1. juli, 42 laks 2. juli, 42 laks 3. juli, 30 laks 4. juli og 42 laks 5. juli. Det mest positive her er ikke bare toppdagene, men bredden i oppgangen. Etter en rolig mandag kom det raskt mer fart, og tre dager på 42 laks viser at dette ikke bare var et kort glimt, men ei uke med tydelig høyere puls.

Graf som viser dag for dag fordeling av laks i Orkla fra 29 juni til 5 juli 2026
Tre dager nådde 42 registrerte laks, og nivået holdt seg oppe gjennom store deler av uka.

Et kraftig hopp fra uke 4 til uke 5

Ser vi de tre siste ukene samlet, blir forskjellen ekstra tydelig. Uke 3 ga 33 laks, uke 4 ga 40 laks, mens uke 5 endte på 206 laks. Det tilsvarer en økning på 415,0 prosent fra uke 4 til uke 5. Slike hopp må alltid leses med litt ro, men det er likevel akkurat denne typen uke som kan endre sesongfølelsen ganske raskt langs elva.

Graf som viser utviklingen fra uke 3 til uke 5 i Orkla 2026
Fra lave tall i uke 3 og 4 til et klart løft i uke 5.

Mindre snittvekt, men mye fisk og flere gode topper

De 206 registrerte laksene i uke 5 sto for totalt 634,44 kilo, med en snittvekt på 3,08 kilo. Snittvekta er lavere enn i uke 3 og 4, noe som passer godt med at det ser ut til å være kommet bra med smålaks nå. Forskningsnota på angdenes viser også kraftig oppgang selv om det ligger ganske så lavt på totalen enda. . Samtidig manglet det ikke på kvalitet. Størst var en laks på 14,0 kilo på Fandrem 1 – Gjelørene 29. juni, fulgt av 10,0 og 9,5 kilo på Espås/Halset 2. juli og flere ni-kilosfisker videre utover uka.

Flue klart størst, og flere vald holdt hjulene i gang

Av de 206 registrerte laksefangstene i uke 5 ble 142 tatt på flue. Mark sto med 42, mens sluk, spinner og wobbler samlet sto for resten. Når det plutselig kommer mer fisk i omløp, blir det også mer aktivitet på flere vald. Best i uke 5 var Fandrem 1 – Gjelørene (12), Kvåle (11), Eriksen (11), Øvre Ekli (10), Sone 5 (OJFF) (10), Øyum Felles (7).

Om innsig til fjorden og den forsiktige optimismen

Selv om totalen på nota så langt er under normalen så ser vi nå at innsiget gjør et kraftig hopp på både små og mellomlaks. Det ryktes også om en 20+ fisk som er tatt nå på neste oppdatering. Det pleier jo å bli tatt 20+ fisk nesten hvert år både i Orkla og Gaula, noe som så langt har uteblitt denne sesongen så det gjenstår å se hvor denne bamsen er på vei og om den vil la seg lure.
Undertegnede fisket hver kveld bortsett fra noen pauser da Norge spilte VM kamper. Etter at elven sank igjen så hadde jeg fisk på hver eneste tur etter onsdag frem til Søndagen. Det virker nå for å være mye mere fisk som går og ettersom smålaksen nå har kommet på elva så har det blitt mer liv.

I skrivende stund har Miljødirektoratet  innført nye innstramminger i laksefisket etter at årets innsig av villaks til Trondheimsfjorden har vist seg å være lavere enn normalt så langt. De svake registreringene har ført til ekstra restriksjoner både i flere lakseelver i Trøndelag og for sjølaksefisket, med mål om å sikre at flere gytefisk når elvene denne sesongen.

Bakgrunnen er overvåking som viser et betydelig svakere lakseinnsig enn forventet. Myndighetene understreker at tiltakene er nødvendige for å beskytte de sårbare villaksbestandene og vil følge utviklingen tett gjennom resten av sesongen.

Her i Orkla så fredes også all hunnlaks og fellesforvaltningen gjør en god jobb med overvåkning av oppgang nøye her i elven. Vi får strenge, men nødvendige regler for å opprettholde fisket i dalen.

Om man følger med på kameraene på Bjørset så er det gledelig å se at antall passeringer nå har steget kraftig den siste tiden så det lover godt for et fortsatt fiske i elven.
Mitt lille forsøk på å verifisere passeringer med hjelp av AI ble vel trolig ikke noe serlig godt mottatt av leverandøren av filmene, så hele nettverket mitt har nå fått en blokkering slik at jeg ikke får åpnet skynordic sine sider lenger. Jeg tar hintet og legger ned denne funksjonen.

Håper trenden fortsetter og at fangstene fortsetter slik som det gjør nå da blir det mye mere glede i elven. Denne uken i skrivende stund er det så langt fanget 203 fisk så vi får nok årets beste uke så langt denne uken

Skitt fiske !!

MVH
Jon Erik

Fjerde uka i Orkla 2026

Fjerde uka i Orkla 2026 ga klart flere registrerte laksefangster enn uka før, selv om nivået fortsatt er lavt sammenlignet med det vi historisk forbinder med slutten av juni.
For perioden 22.–28. juni ble det registrert 40 laks i Orkla. Det er fortsatt beskjedent til å være denne delen av sesongen, men samtidig nok til å vise at det går jevnt og trutt med fisk i elva. Inntrykket mange sitter med – og som også passer godt med fangstbildet – er at det har gått laks over Bjørset dammen, men at bettet har vært vanskelig og at fisken virker å ha gått raskt.

Fortsatt under historikken, men et løft fra uke 3

For perioden 22.–28. juni 2026 ble det registrert 40 laks i Orkla. Til sammenligning var tallet 147 i 2025, 20 i 2024, 257 i 2023 og 532 i 2022. For perioden 2015–2026 er snittet for samme uke 279,5 laks, mens medianen er 293,0. Snittet for de fem foregående årene, 2021–2025, er 253,6 laks. Med 40 registrerte fangster ligger fjerde uke i 2026 derfor fortsatt klart under både normalnivå og de fleste nyere sesonger, men den ender likevel litt høyere enn tredje uke og gir et lite tegn til framdrift.

Årssammenligning antall laks fjerde fiskeuke i Orkla
2026 ligger fortsatt godt under normalnivået, men er et tydelig steg opp fra uka før.

Best aktivitet mot slutten av uka

Dag for dag ble det registrert 4 laks 22. juni, 2 laks 23. juni, 6 laks 24. juni, 7 laks 25. juni, 5 laks 26. juni, 11 laks 27. juni og 5 laks 28. juni. Det betyr at uka bygget seg gradvis opp før lørdag ble klart beste dag. Det passer godt med følelsen av at det har vært jevn bevegelse av fisk gjennom systemet, men at det ikke nødvendigvis har vært lett å treffe skikkelig på bettvinduene. Helgene har også et større fiskepress enn ukedagene da det er forholdsvis lite folk langs elven i forhold til normalen midt i uka. Det som har vært litt merkelig i den siste perioden er at vi ser det passerer fisk på dammen men det har blitt tatt veldig lite fisk på gode vald nedover dalen som normalt pleier å fiske bra. Har en misstanke om at det skjer det samme som til tider skjer i elvadalen i den regulerte sonen da fisken får lette forhold å gå på at den raser raskt oppover dalen og er vanskelig å få til å bite skikkelig. Det er selvfølgelig mindre fisk en normalt men det burde ha blitt tatt flere fisk lengre ned i dalen på gode vald der det er fiskere hele tiden.

Graf som viser dag for dag fordeling av laks i Orkla fra 22 til 28 juni 2026
Uka bygget seg gradvis opp, før lørdag 27. juni ble toppdagen.

Fortsatt brukbar kvalitet på fisken

De 40 registrerte laksene i uke 4 sto for totalt 190,75 kilo, med en snittvekt på 4,77 kilo. Det er lavere snittvekt enn i tredje uke, men det ble likevel tatt flere solide fisker. Størst var en laks på 12,1 kilo på Rye 27. juni. Deretter fulgte blant annet 9,5 kilo på Orkla River Lodge 24. juni, 9,2 kilo på Metli 25. juni, 9,0 kilo på Mærk 26. juni og flere fisker mellom 7,5 og 8,1 kilo.

Om innsig og sesongfølelse

Smålaksen begynner for allvor å komme til elvene nå og tallene fra forsøksnota ser lovende ut. Stor og mellomlaks uteblir enda i forhold til normalen. Har fått høre fra elver på Cola der fisken var nesten en måned forsinket i forhold til normalen men at fisket hadde tatt seg opp nå siste uken. Får håpe det er tilfellet også her men om fisken uteblir så får vi nok en dårlig sesong med tanke på mellom og storlaks.

KI
Elles har jeg satt opp en KI modell på min gamle datamaskin som står å sjekker filmer fra Skynordic sin side for å se om den finner noe fisk.
Dette er mest et prosjekt for å finne ut hva som er mulig og en test versjon som fortsatt er under konstruksjon. Denne kan du se på Passeringer ved Bjørset – Orkla snacks
Ikke bare lett å få denne modellen til å skjønne alt jeg ønsker at den skal men den finner fisk, noen gang tror den at den finner fisk og noen ganger tror den at samme fisken i neste film er en ny fisk osv så det er mye hodekløing for å få dette til å fungere så egentlig glad for at jeg allerede er skallet. Denne står nå å sjekker filmer døgnet rundt men er ingen supermaskin så det går litt treigt å komme ajour med alle passeringene på dammen da den ble startet litt seint ute i sesongen.

Jeg har også satt opp en KI funksjon som sender melding om fangster fortløpende som de oppdages til en chat gruppe på appen telegram som kan hentes på telefon eller pc.
Om noen ønsker å bli med i denne så er det bare å laste ned appen og bli med ved å trykke https://t.me/+2UcZcn68t6czZWFk  

 

 

MVH
Jon Erik

Tredje uka i Orkla 2026

Tredje uka i Orkla 2026 endte på nøyaktig like mange registrerte laksefangster som uka før – 33 laks – men fordelingen gjennom perioden var en annen.
Starten av uka bar preg av mer aktivitet, særlig mandag og tirsdag, før det roet seg mot helgen. Samtidig peker snittvekt og de tyngste fiskene mot at det fortsatt tas grov laks, selv når sesongen i antall fortsatt ligger langt under det vi er vant til fra tidligere år.

Fortsatt svakt nivå mot historikken

For perioden 15.–21. juni 2026 ble det registrert 33 laks i Orkla. Til sammenligning var tallet 101 i 2025, 117 i 2024, 175 i 2023 og 505 i 2022. For perioden 2015–2026 er snittet for samme uke 210,8 laks, mens medianen er 191,0. Snittet for de fem foregående årene, 2021–2025, er 225,2 laks. Med 33 registrerte fangster ligger tredje uke i 2026 dermed fortsatt klart under både nylige år og normalnivået i datasettet.

Årssammenligning antall laks tredje fiskeuke i Orkla
2026 ligger klart under både de siste årene og langt under normalnivået for tredje fiskeuke.

Sterkere start, roligere mot slutten

Dag for dag ble det registrert 10 laks 15. juni, 11 laks 16. juni, 3 laks 17. juni, 4 laks 18. juni, 2 laks 19. juni, 1 laks 20. juni og 2 laks 21. juni. Mandag og tirsdag sto for hoveddelen av uka, mens torsdag til søndag holdt et lavt, jevnt nivå. Det gir et litt annet bilde enn andre uke, der det var søndagen som løftet totalen på tampen av perioden.

Graf som viser dag for dag fordeling av laks i Orkla fra 15 til 21 juni 2026
Mandag og tirsdag bar uka, før det roligere nivået mot helgen.

Høyere snittvekt og flere storlaks

Selv om antallet var likt med uka før, ble det registrert 273,1 kilo laks i tredje uke, med en snittvekt på 8,28 kilo – opp fra 7,18 kilo i andre uke. Den største fisken i perioden var 15,9 kilo på Grindal 16. juni. I tillegg kom det blant annet 15,5 kilo på Øvre Orkla 15. juni, 15,0 kilo på Liens laksecamp samme dag og flere fisk i ti-plussklassen fra Mogset, Parris vest og Rebergsgjerdet. Kvaliteten på registreringene er altså fortsatt god, selv når volumet er lavt.

Flua fortsatt i førersetet

Av de 33 registrerte laksefangstene i uke 3 ble 19 tatt på flue. Mark sto med 8, sluk med 4 og wobbler med 2. Når fangsttallene er så lave, bør man være forsiktig med å trekke for bastante metodekonklusjoner, men også denne uka sto fluefiskerne for klart størst andel av det som ble meldt inn.

Oppsummert: tredje uke ga ikke noe gjennombrudd i ren mengde – 33 laks matcher andre uke – men profilen er litt annerledes, med tyngre snitt og en tydeligere topp tidlig i uka. For de som følger med på oppgang og notfangster, er det fortsatt grunn til å holde øye med om mellomlaks og økt aktivitet kan gi et løft når vi går inn i perioden rundt Sankthans og videre inn i høysesongen.

Det tar liksomi ikke helt av denne sesongen så langt. Dette er nok en av de dårligste sesongstartene jeg kan huske.
Undertegnede hadde nok litt flaks forrige uke og 2 lakser svømte seg borti flua. Så de som hadde tenkt å leie meg som julenisse i år må jeg nok dessverre skuffe for nå er skjegget borte. En laks på land og røyk fortomen på en mellomlaks. (Ja jeg vet man ryker ikke fisk). Hadde kontakt med minst en laks til og muligens to eller en større ørret. Må si at det var hard jobb og vondt for både rykk og hode da det ble fisket nesten ten brudd fra jeg var ferdig til jobb til seint på natt. Så det er nok ganske tydelig at det er noe mindre fisk enn normalen og tålmodighet og hard jobbing er det som må til.
Det er litt stusselig med folk langs elven enda også så detvil jo selvfølgelig bidra til litt dårligere fangster enn om det hadde vært normalt med fiskere. Uansett så errapporten fra de som fisker at det er dårlig bett på fisken. Ser jo at det rusler fisk over dammen jevnt og trutt hver dag selv om det ikke fosser fisk på elven så er det fisk. Det virker på meg at de fiskene som går beveger seg raskt oppover dalen og mange av de valdene lengre ned i elven som normalt fisker veldig bra på middels og høy vannstand sliter mer enn normalt. Rapporter fra Grindal så ser de ganske bra med fisk der hver dag men de store fangstene uteblir. Er det tid for å bli sommerindianer som jeg kaller det med smyging langs elven med mindre fluer og lange fortomer allerede?

Den nye AI funksjonen for å spotte fisk som passerer på filmene på dammen er fortsatt i beta versjon og tweakes hver dag for å få dette til å fungere best mulig, men dette var ikke så lett å få denne AI modellen til å skjønne helt altjeg vil at den skal enn så lenge så tallene vil nok fortsette å gå opp og ned utover sesongen til jeg blir fornøyd. Den finner nå fisk og da den helsikes ørreten også såklart. Planene er å få luket vekk den store ørreten som står på stripa der å mesker seg med smolt fra deteksjonen (Burdevel ha vært luka ut på annet vis også spør du meg)  Funksjonen står nå og leter døgnet rundt så lenge maskinen min har strøm og disk plass. Fare for jeg må kjøpe mere plass snart for det er himla mye filmer som genereres der uten fisk.
Vigår nå inn i perioden som normalt skal gi bra oppgang så vi får bare krysse fingrene for bedre tider

Skitt fiske !!

MVH
Jon Erik

Andre uka i Orkla 2026

Andre uka i Orkla 2026 ga fortsatt beskjedne fangsttall, men utover i perioden kom det flere tegn til at det bygger seg opp noe mer interessant inn mot dagene som kommer.
Ser vi på registrerte laksefangster fra 8. til 14. juni, endte uka på 33 laks. Det er lavt historisk, men søndagen løftet totalen litt, og samtidig peker utviklingen ved Bjørsetdammen i en retning som gir grunn til litt mer optimisme før neste uke.

Den svakeste andre uka i datasettet

Ser vi kun på laks, ble det registrert 33 laks i Orkla i perioden 8.-14. juni 2026. Til sammenligning var tallet 70 i 2025, 64 i 2024, 115 i 2023 og hele 405 i 2022. For perioden 2015-2026 er snittet for samme uke 166,1 laks, mens medianen er 153,0. Snittet for de fem foregående årene, 2021-2025, er 173,6 laks. Uke 2 i 2026 er dermed den svakeste andre fiskeuka i datasettet, i hvert fall målt i registrerte fangster.

2026 ligger klart under både de siste årene og langt under normalnivået for andre fiskeuke.

Søndagen reddet litt av inntrykket

Fordelingen gjennom uka viser et jevnt, men lavt nivå fram til helga. Det ble registrert 5 laks 8. juni, 4 laks 9. juni, 1 laks 10. juni, 5 laks 11. juni, 4 laks 12. juni, 5 laks 13. juni og 9 laks 14. juni. Det betyr ikke at elva plutselig eksploderte, men det forteller at det kom en liten vending helt på tampen av uka, og slike små skifter er ofte verdt å merke seg i en tidlig sommerelv.

Graf som viser dag for dag fordeling av laks i Orkla fra 8 til 14 juni 2026
Uka var rolig gjennom midtpartiet, før søndagen ble den beste enkelt-dagen.

Fortsatt brukbar kvalitet på fisken

Selv om antallet var lavt, ble det registrert 237,0 kilo laks i uke 2, med en snittvekt på 7,18 kilo. Den største fisken var 14,0 kilo på Grindal 8. juni. Deretter fulgte blant annet 10,0 kilo på Kvam Laksefiske 11. juni og flere fisker på 9,0 kilo. Det betyr at det fortsatt har gått grov fisk, selv i en uke som i antall framstår svak.

Flua dominerte tydelig

Av de registrerte laksefangstene i uke 2 ble 20 tatt på flue. Sluk og mark sto med 4 hver, spinner med 3 og wobbler med 2. Når fangsttallene er lave, er det alltid lurt å være forsiktig med bastante konklusjoner, men denne uka var det fluefiskerne som sto for hoveddelen av registreringene. Liten elv og lettere fiske ?

Fangstene henger litt etter i år, men oppgangen over Bjørsetdammen er langt hyggeligere lesning og viser hva som faktisk er på vei opp i elva. Registrert oppgang per 10. juni klokken 09:30 var bedre enn både 2024 og 2025, både i antall og størrelse. Da var det registrert 149 oppvandrende laks, hvorav 2 smålaks, 11 mellomlaks og 136 storlaks. Hunnlaksandelen var samtidig svært høy hos mellom- og storlaks, og i tillegg var det registrert 72 sjøørreter over dammen.

Hvis åpningsuka var treg, så var andre uka enda svakere i ren fangststatistikk. Likevel er det flere ting som gjør inngangen til neste uke mer interessant enn det rene antallet på 33 laks skulle tilsi. Søndagen ble den beste dagen i perioden, det er fortsatt tatt stor fisk, og oppgangen ved Bjørsetdammen viser at det faktisk er fisk på elva. Samtidig meldes det også om mellomlaks på vei inn Trondheimsfjorden.



Ser ikke ut til at det blir noen stor storlaks sesong så langt med tanke på fangster så man får håpe at mellomlaksen begynner å nerme seg elven etterhvert, og notfangstene viser jo allerede at mellomlaksen har begynt å komme.
Det virker på meg som at vannstand og temperatur gjør at fisken forflytter seg raskt oppover dalen og endel av de valdene som normalt fisker bra i nedre deler ser ut til å slite mer en normalt som foreksempel Ljøkjel, Ekli, Kvåle og Eriksen. Det er nok ingen tvil om at det er mindre storlaks enn normalt, og at endel av fisken som har kommet på elven har gått raskt oppover dalen. Fangster i helgen og utover uka viser også at det tas fisk i Rennbu også nå. Selv om åpningen så langt har vært bekymringsfult lav så får man krysse fingre for en forbedring de kommende ukene. Ble tatt mellomlaks på Volden og Trettøya på søndag noe som tyder på at det er mellomlaks på gang, og vi krysser fingrene for at de kommer i hopetall for å berge denne sesongen.
Laksefiskere er jo en evig optimistisk rase men det er faktisk litt pessimisme å spore denne sesongen, undertegnede er evig optimist (ellers hadde man vel sluttet med laksefiske) og håper trenden vil snu og at det kommer både flere fisk og fiskere til dalen. Det nermer seg st.hans innsiget nå og da smeller det, er du ikke enig ?

Selv har jeg ikke fisket så veldig mye enda, men som hvert år så barberer jeg meg ikke etter 17. mai før første laks er landet så kan nok snart søke jobb som julenisse. Men i kveld blir det nok så barbermaskinen får kjørt seg tenker jeg. Jeg skal uansett kose meg og slappe av langs elven hver kveld denne uka.

Rådet nå er r å følge med, fiske systematisk og samtidig ha litt tro på at kommende uke kan bli lysere enn tallene fra uke 2. Vi går trolig inn i fortsatt sommerelv, men med forhold som kan være gode nok til at fisken fortsetter å fordele seg raskt oppover i vassdraget.

Største registrerte laks i uke 2: 14,0 kg på Grindal, Pollen 08. juni, 10,0 kg på Kvam Laksefiske, Øya 11. juni, 9,0 kg på Stavne – Uv, Sone 3 12. juni, 9,0 kg på Hoel vald 13. juni.

Skitt fiske !!

MVH
Jon Erik

Åpningsuka i Orkla 2026: treg lakseåpning, men ikke grunn til å miste troen

Åpningsuka 2026 har vært rolig, men elva og forventningen er fortsatt der.

Åpningsuka i Orkla 2026 har vært treg på papiret, men det er for tidlig å trekke mørke konklusjoner. Når vi ser på registrerte laksefangster fra 1. til 7. juni, ligger årets åpning klart under både normalen og flere av de siste sesongene. Samtidig viser tallene at det er tatt stor fisk, at enkelte vald har levert, og at utviklingen fortsatt kan snu når ny fisk kommer inn.

En svak åpning målt i laks

Ser vi kun på laks, ble det registrert 61 laks i Orkla i perioden 1.–7. juni 2026. Til sammenligning var tallet 101 i 2025, 75 i 2024, 259 i 2023 og hele 391 i 2022. For perioden 2015–2026 er snittet for samme uke 182 laks, mens medianen er 156. Snittet for de fem foregående årene, 2021–2025, er 199,6 laks. Åpningsuka 2026 ligger dermed tydelig under både langtidssnittet og nivået vi har sett i flere nyere sesonger.

Graf som viser registrerte lakser i åpningsuka 1 til 7 juni for 2022 til 2026
Årets åpning ligger klart under både nyere år og langtidssnittet for laks.

Dag for dag gjennom åpningsuka

Fordelingen gjennom uka viser også at åpningen aldri helt tok fyr. 1. juni ble det registrert 15 laks. Deretter fulgte 7 laks 2. juni, 11 laks 3. juni, 10 laks 4. juni, 7 laks 5. juni, 5 laks 6. juni og 6 laks 7. juni. Det forteller om en rolig og litt avventende start, men ikke om en elv uten liv.

Graf som viser dag for dag fordeling av 61 laks i Orkla 1 til 7 juni 2026
Åpningsdagen var best, før uka gikk inn i et roligere mønster.

Det er fortsatt tatt grov fisk

Selv om antallet laks er lavt, har kvaliteten vært der. Samlet registrert laksevekt i perioden er 515,1 kilo, og snittvekta ligger på 8,44 kilo. Det er tatt flere grove fisker i løpet av uka, blant annet 15,0 kilo på Øvre Hongslo 4. juni, 14,3 kilo på Espås/Halset 2. juni, 14,3 kilo på Gammelstuhølen 3. juni og 13,0 kilo på Førreshølen 1. juni. Dette viser at det fortsatt finnes potensial, selv i en åpningsuke som totalt sett framstår treg.

Noen vald har likevel levert

Enkelte vald har markert seg tydeligere enn andre. Øvre Hongslo topper så langt med 8 registrerte laks. Svinsøyen Laksefiske følger med 5, mens Gorset – Tverdal, Øvre varghølen og Kvam Laksefiske står med 4 hver. Slike tall viser at det fortsatt finnes soner og perioder der det skjer noe, selv når helhetsbildet ser svakt ut.

Vakuum før ny fisk?

Det er også verdt å huske at Orkla ofte får et lite vakuum etter de første dagene, før ny fisk kommer inn. Derfor trenger ikke en svak åpning bety at neste uke blir dårlig. På Forskningsnota-siden ligger NINA-grafen for Trondheimsfjorden, og den peker nå i en retning som kan tolkes mer positivt inn mot den kommende uka. Det gir i alle fall et håp om at det kan komme nytt påfyll av fisk, og da blir tålmodighet enda viktigere.

Rådet nå er enkelt

Hvis jeg skal gi ett råd til den som skal ut i Orkla nå, er det enkelt: ha tålmodighet. Fisk systematisk, vær til stede, og ikke la en treg åpning lure deg til å tro at alt er over. Orkla belønner sjelden den utålmodige. Den belønner dem som følger med, holder ut og er der når ny fisk faktisk kommer. Viktigst av alt kos og hygge langs elven. Det er bare å ta turen innom Sport 1 på løkken for gode tips og forslag til fluer. Bare til opplysning så er Lemennet og Henrik Shrimpen nå på lager igjen 😉

Skitt fiske !